Dag 1, Gjøvik – Chicago

Startet fra Gjøvik og tropevarme med et mål for dagen, Chicago USA. Vi parkerte hos Ellen og Raynond på Nannestad hvor vi møtte Bjørn og Rigmor. Der fikk vi oss en kaffekopp før Raymond kjørte oss til Gardemoen. Jeg glemte selvsagt igjen mobilen i bilen men Raymond var sporty og kjørte en ekstra tur ut til flyplassen med den. Turen over dammen gikk greit etter et hastig flybytte på Heathrow og en Boeing 767 tok oss til O’Hare. Vi tok CTA Blue line inn til sentrum og fant greit frem til Conrtyard Marriott Hotel Riverside på E. Harbort st. Hotell var bra og med veldig sentral beliggenhet lå det perfekt til like ved ”The Magnific Mile”. Det ble kun en liten tur rundt i nabolaget den første kvelden, reisa er lang og med tidsforskjell på 7 timer så ble det tidlig kveld på oss.

Dag 2, Chicago

Dagen ble brukt til og utforske litt mer av byens severdigheter. Vi tok turen opp i Willis Tower (tidl. Sears Tower), USA’s høyeste skyskraper, der gikk vi på ”The Ledge” et glasshus hvor du kan se rett ned på bakken 103 etg lenger ned. På Sky-dekket, 412 m over bakken, hadde vi en fantastisk utsikt over hele byen og det skal visstnok være mulig å se 4 forskjellige stater fra plattformen. Vi tok en rusletur rundt på ”The Magnefic mile” og senere på dagen dro vi ned til Navy Pier, hvor vi også tok et minicruise rundt Chicago for å se den fantastiske byen fra sjøsiden.

Dag 3, Chicago

Tenkte vi skulle finne på noe som ikke var riktig så turistaktig i dag så vi studerte dagens avis på hotellet og fant et loppemarked som så interessant ut. Vi tok CTA’en, Blue line, ut til Rosemount, men måtte ty til taxi fra tog stasjonen for å finne frem, det viste seg å være lenger unna stasjonen enn vi trodde. Været var nydelig og vi gikk og ruslet der ute å så på alle raritetene som var til salgs, synd ikke loppemarkedene hjemme har så mye rariteter å by på. Vi hadde planer om å gå og se på 4.july fyrverkeriet men middagen tok så lang tid at fyrverkeriet var over før vi var ferdige med den. Vi ruslet i stedet litt rundt i byen og det krydde av politi over alt i byen, det stod 8-10 politier på nesten alle gatehjørner. De hadde beredskap pga av at festivalen ”Taste of Chicago” pågikk hele helgen samt at det var 4.juli feiring. Vi snakket med noen politimenn som forklarte oss om dette og at de var så mannsterke for å være på den sikre sia.

Dag 4, Chicago – Caledonia

I dag begynner den virkelige ferien. Etter et par timers venting ute hos Cruise of America fikk vi omsider bilen vår. En 30 fot Ford F-450 med V10 motor. Bilen er fin men den er litt som en gammeldags amerikaner, myke fjærer og dårlig svingradius og merkelig nok så er det ingen justeringsmuligheter av førerplassen. Vi la turen nordover med Bjørn som sjåfør og kjørte raskt inn i Wisconsin hvor vi kampet på Yogi Bear Yelowstone park i Caledonia, et lite tettsted mellom Racine og Milwaukee.

Dag 5, Caledonia – Blue Mound state Park

Harley Davidson Museumet i Milwaukee var et av turens høydepunkt. Der så vi bl.a. ”SERIAL NO 1”, som er verdens eldste Harley Davidson, en 1903 mod. Det var utstilt det meste av modellene som var produsert gjennom tidene, og bl.a. den første Harlyen til Elvis og rekonstruksjoner av syklene i filmen Easy Rider. Etter museumsbesøket kjørte vi I-94 vestover til Madison og videre til den lille byen Mt Horab. ”THE TROLL CAPITOL OF THE WOURLD” med gatenavn som Lillehammer avn og Telemark rd. Campet i Blue Mound State Park. inne i skogen og fyrte bål og kostet oss utover kvelden, Vi fikk også besøk av en Vaskebjørn ved bobilen om kvelden.

Dag 6, Blue Mound state Park – Hidden Vally

Har kjørt Hwg-78 og Hwg-14 opp til La Cross som er ”grenseby” mot Minneapolis. Besøkt Little Norway i Mound Horeb som er et lite stykke Norge, der de har samlet bygninger og antikviteter fra Norge, til og med ei Stavkirke. Kjørte videre på Highway 14 gjennom et jordbruksområde til Westby som må være noe av det norskeste Amerika har. Her feirer de 17.mai i 3 dager hvert år. I kirken har de norsk gudstjeneste og rundt 85 % av befolkningen har norske aner. De viste bl.a. bilder fra da Gjøvik folkedans lag var der for et par år siden. Huff-da var et velbrukt slagord i byen og en kunne kjøpe krus og T-skjorter med ”HUFF-DA” på. Vi kjørte videre gjennom farmer-land og spiste lunsj på en liten veikro Kikkapo. Her var det også en god gammel landhandel med all verdens gamle rariteter. Vi krysset Mississippi river ved La Cross og var dermed kommet til Minnesota hvor vi fortsatte nordover på Hwg-61 langs med Mississippi elva. Prøvde å kontakte Arne, onkelen til Ragnhild, som bor i Wiona da vi var i byen, men fikk dessverre ikke kontakt med han. Vi campet i Hidden Vally i Welch County like utenfor Minneapolis. Hidden Vally var et bra navn på campingplassen for det var ikke til å tro at det kunne ligge en stor camping der..

Dag 7, Hidden Vally – Minneapolis

Kjørte direkte til Campingen I Mapel Grove på nordsida av Minneapolis, etter at vi hadde fått installert oss på kampingen tok vi en taxi til Brooklyn Center hvor tanta til Rigmor bor. Det ble et hyggelig gjensyn for Rigmor som ikke hadde sett tanta si på ca 26 år. Vi ble alle tatt vell i mot av fetteren Norman og hans kone Don sammen med tante Tora. De hadde laget brunsj til vi skulle komme, men vi kom litt sent så det ble en tidlig middag ut av det i stedet. Fikk servert en eggstand, pølser og bacon sammen med scones. Vi fikk en kjempegod blåbærpai til dessert. Litt senere kom Rigmors andre fetter, Ron med kona, de hadde kjørt i 2,5 time for å treffe oss. Ron ble presentert som familiens klovn, noe vi fikk inntrykk av at kunne stemme godt for han hadde talegavene i orden. Etter en hyggelig dag og behørig fotografering kjørte Norm oss tilbake til campingen.

Dag 8, Minneapolis

Vi benyttet dagen på Mall of America, USA’s største kjøpesenter. Utenfor senteret traff vi på en hyggelig motorsykkelpoliti, Sgt. Gallop, fikk til og med prøvesitte Harlyen hans, kult… Damene tok kjøpesenteret med storm mens Bjørn og jeg slappet av i bobilen, etter 6 timer begynte vi å bli noe utålmodige så vi måtte ut å lete opp damene. Vi tok middag på en restaurant i senteret før vi kjørte til nærmeste Camping, rett utenfor byen men på sørsida denne gangen.

Dag 9, Minneapolis – Badlands

I dag har vi nesten krysset Sør-Dakota på Interstat 90. Kanskje den mest kjedelige veien i USA. Ingenting å se, bortsett fra ”Huset på Prærien” som vi ikke kjørte bortom. Ellers er det kun prærie og helt flatt landskap. Stoppet på en hyggelig gammel bensinstasjon hvor vi kom i snakk med innehaverne, et koselig ektepar. De hadde også en Hot Rod til salgs, en T-Ford fra 1929. 18.500 $ ble litt for mye for feriebudsjettet vårt så vi måtte la den stå igjen. Ellers har vi kjørt 77,5 mil i dag, med andre ord en skikkelig transportetappe.

Dag 10, Badlands – Black Hills

Kort etappe i dag, kjørte gjennom Badlands nasjonalpark som var et spesielt forsteinet landskap fra tidenes morgen, her kunne gjerne Ringens Herre filmene vært innspilt. Området er også kjent som et område med mye fossiler av alle slag også dinosaurer. De lokale farmerne finner så mye fossiler at de har sluttet og rapportere det for da blir farmen stengt og omgjort til utgravingsområde. Kjørte videre til Black Hill Nasjonalpark og fant en camping i nærheten av Mt.Rushmore. Tok en kjøretur for å se for å se på dyrelivet i parken, så vi ble anbefalt å kjøre en loop i Custer state park. Her så vi Antilope, rådyr og det gjeveste av alt en stor Bøffel flokk. Disse beitet langs veien så vi var bare et par meter fra de nærmeste. Jeg gikk ut fra bilen for å ta bilde, men ble jaget inn igjen, ikke av en Bøffel men av Parkvakta. Vi kjørte også Peter Norbeck Scenic Highway som inkluderer både Needels Highway og Iron Mountain Highway. En helt utrolig vei som er en fantastisk tur, her går veien faktisk i en spiral opp fjellet, og gjennom uthugde tuneller i fjellet som ikke var mer enn akkurat store nok for bobilen vår. Etter denne turen spiste vi middag i Keystone før vi reiste opp å så på Mt.Rushmore. En meget opplevelsesrik dag.

Dag 10, Black Hills - Sturgis

I dag kjørte vi Hwy 16 til Newcastle I Wyoming og vider Hwy 85 over O’Nell Pass til Deadwood. Tok en stopp i Buckhorn, et sted som kalte seg by men det var kun 3 innbyggere, den ene en katt som var borgemester.. Det var et bikersted med en Pub, det var hele byen. I Deadwood brukte vi noen timer, Deadwood var kjent som en lovløs gullgraver by med revolvermenn og gamblere og er stedet hvor bl.a. Calamity Jane og Wild Bill Hickok levde og ente sine dager, Vi var i baren(rekonstruert) der Wild Bill ble skutt i 1876. Stolen som han vist nok satt på da han ble skutt stod utstilt i baren. I dag er også byen kjent som en gambler by med en rekke casinoer. Vi kjørte derifra til Sturgis, en velkjent by for alle Bikere, Vi fikk et forferdlig uvær om kvelden, det ble sendt ut tornado varsel med det ble det heldigvis ikke noe av, men vi fikk da 2” med regn på et par timer.

Dag 11, Sturgis – Bob’s Fishing Resort

Tok en god runde i Sturgis med bl.a. besøk på bikermuseumet. Denne byen som har ca 6000 innbyggere arrangerer Black Hills Rally i august hvert år. Da samles ca 800 000 mennesker og 500 000 motorsykler der. Det er 76te gangen den årlige festivalen arrangeres i år. Hele byen er bygd opp rundt dette arrangementet og det hadde allerede samlet seg en god del bikere der da vi var i byen, og selvsagt så var det nesten bare Harley Davidson det gikk i. Vi tok Hwy 79 over Bear Butt Mountain og videre hgw 212 østover over prærien. Det må være verdens retteste vei i helt flatt prærielandskap. Vi kjørte i 65 mils/t i 4 timer og hadde på denne turen 3 svake kurver. Kjørte gjennom Sheyenne Indian reservat med det var ikke mye å se, bortsett fra en flokk Bison som beitet, ikke langt fra veien. Vi campet hos Bob’s Fishing Resort and Camping ved Missouri river og spiste middag i restauranten der. De hadde en motbydelig stor biff på menyen, men den spiste ingen av oss. En på nabobordet bestilte en og den fylte hele tallerken i 5 cm høyde, men han var nok en sulten stakkar for han spiste alt.

Dag 12, Bob’s Fishing Resort – Valley City

Dagen fortsatte etter frokost ut på prærien men etter hvert så begynte terrenget å forandre seg gradvis og det ble litt mer vegetasjon. Vi spiste lunch i Aberdeen. Og fortsatte deretter nord på Hwg 281 mot Nord-Dakota. Kjørte Shyenne River Vally opp til Valley City hvor vi overnattet, underveis gjorde vi en stopp i Fort Randsom hvor det var mange spor etter nordmenn, bl.a. Slaget på Stiklestad Memorial og en stor Vikingstatue på en åskam over byen.

Dag 13, Valley City - Walker

Kjørte Intersteit 94 til Fargo, der besøkte vi Bonanzaville som er en rekonstruksjon av en prærieby. Det var også bil-, fly- og traktormuseum. Fortsatte på Hwg 10 til Moorehead som er på grensen til Minnesota, hvor vi gjorde en stopp for shopping. Reiste derifra til Detroit Lakes hvor vi skiftet til Hwg 34 og fortsatte til Walker. Den veien gikk gjennom flott terreng. Walker ligger i Leech Lake Indian Reservation. Det var lite å se til Indianerne her også. Vi passerte også det som er den spede begynnelsen av Mississippi River.

Dag 14, Walker – Duluth – Iron River

Startet tidelig i grått og kaldt vær. Bestemte oss for å ta en skikkelig transportetappe i dag. Fulgte Hwg 2 hele dagen, har kjørt gjennom småsteder som Grand Rapids, Gjennom Duluth og Superior hvor vi da kom inn i Wisconsin. Stoppet for lunch i Ashland, deretter for litt shopping i Iron Wood, mens Bjørn var på Museum. Da fortsatte vi inn i Michigan videre på Hwg 2 til Iron River som er en bitte liten småby hvor vi overnattet. Vi spiste på en ærverdig gammel restaurant, som kunne minne litt om ”Slurpen”. Mye av denne veien var merket på kartet som severdig uten at vi helt kunne skjønne hvorfor. Det var for det meste skog, skog og atter skog. Har sett et par rådyr på turen, som var det som var mest severdig.

Dag 15, Iron River – St. Ignace

Vi hadde planer om å starte tidelig, men det skar seg fra første stund. Det var Parade og stor ståhei i byen som vi måtte få med oss, Siden vi ventet så ble det også en del shopping av både dokker og Indianersaker. Da vi etter hvert kom i gang så fortsatte vi på Hwg 2, men stoppet for lunch etter ca 1 time. Da var vi kommet til byen ”Norway” som vi selv sakt måtte se over. Det var festival her også og et band prøvde å spille noe som vi syntes var mislykket. Spiste lunch på en hyggelig restaurant som var utsmykket med alle verdens rariteter, meget hyggelig vertskap som fortalte oss litt om byen. Norway er en gammel gruveby som en gang var på ca 10-12 000 innbyggere, Etter hvert så har en del gruver rast sammen og er nå elver. Byen ble antagelig grunnlagt av en nordmann men ingen vet sikkert når.

Dag 16, St. Ignace – London Canada

Vi begynner å få litt dårlig tid for å rekke over det vi har satt oss som mål for turen, dagen i dag blir derfor en ren transportetappe på Interstat 75 sørover gjennom Michigan. Vi stopper kun en kort tur før vi tar lunch i Saginaw. Derifra tar vi Interstait 69 til Port Huron som er grensebyen til Canada. På grensa måtte vi smøre oss for tålmodighet for bilen måtte gjennomgås samt at vi måtte gjennom Immigrasjons myndighetene før vi slapp gjennom og dette tok sin tid. Da vi omsider ble ferdig fortsatte vi til London på vei 402. Der overnattet vi på KOA campen.

Dag 17, London – Niagara Falls

Nå hadde vi Niagara Falls i nærheten så det var bare å fortsette ferden. Vi var ved Niagara Falls tidlig på ettermiddagen, så vi kjørte direkte til KOA campen og fikk oss en plass der. Vi kjørte direkte til Helikopterplassen og vi tok en 15 min tur over fossene. Det var bare helt fantastisk og vel vært sine 110 $. <deretter kjørte vi tilbake til campingen og tok bussen tilbake til sentrum og Clifton Hill hvor det var all verdens restauranter, spillhaller og suvenirsjapper, rene Las Vegas. Vi ruslet ned til plattformen og vi så på de fantastiske fossefallene. Et helt ubeskrivelig skue. Spiste middag på en uterestaurant med levende musikk. Deretter bar det tilbake til fossene for å se de i mørket med lyssetting i flere farger.

Dag 18, Niagara Falls – Grove City

I dag har vi hatt en kjempefin tur gjennom kanskje det fineste landskapet vi har sett på turen. Har fulgt HWG 62 gjennom New York og Pennsylvania. Det har vært mange fine småbyer som Warren, Hickory, Oil City og Franklin. Fra Warren har vi fulgt et dalføre med elva Allegheny som renner gjennom hele Pennsylvania. VI har møtt på Amish-folket og det har stått ”fareskilt” langs veien om dette. Vi campet på en KOA camp i nærheten av Grove City. Dagens lunch tok vi i New York, nærmere bestemt i Frewsburg.

Dag 19, Grove City - Bluffton

Siden vi kjørte en så flott vei i går bestemte vi oss for å følge Hwg 62 videre inn i Ohio for det ville også føre oss rett til Amish -folkets hovedsete, byene Berlin og Millersburg. Det ble i begynnelsen et lite mareritt, veien var nesten ubruklig gjennom de første Sharon på Pennsylvania -sia og Youngstown i Ohio. Etter hvert ble veiene betraktelig bedre og vi begynte å se mer til Amish-folket langs veien. Vi fortsatte til Berlin og Millersburg som skulle være et av turens høydepunkt. Dette ble imidlertid en gedigen skuffelse, byene var slettes ikke preget av Amish men av turistsjapper som solgte skrot som var ”made in China”. Vist så vi Ahish der, med det var i fåtall. Vi spiste lunch på et bakeri/ konditori i Berlin, hvor det var veldig hjemmekoselig. Vi la turen videre gjennom Mohican State Park som er et Indianderreservat. Veien fulgte elva Mohican river og det var utallige campingplasser oppetter dalen. Her var det tydeligvis bra fiskemuligheter som lokket folk. Vi fortsatte til byen Mohicanville hvor vi hadde lest at det skulle ligge en meget bra Indianer butikk. Dette stemte og her ble det en del suvenirer innkjøpt og en god del dollar skiftet eiere. Vi fortsatte videre på Hwg 30 til Indiana hvor vi campet i Byen Bluggton. Det var sent på kvelden da vi kom dit og vi hadde litt problemer med å finne campingen. Da vi hadde stoppet i ei gate for å studere kartet så banker en gutt på vinduet og sier ”you looks as you are lost, can I help you?” . Da vi har forklart han hvor vi skal så sier han ”Ok, follow me” og sykler i vei men oss i bobilen på slep. Etter noen gater på kryss og tvers så stopper han og forteller at vi bare skal fortsette til enden av gata så vil vi finne campingen. Dette stemmer utmerket, men i etterkant begynte jentene å tenke litt mer over hva vi hadde gjort og de syntes nok at vi var i meste laget godtroende.

Dag 20, Bluffton - Chicago

Dette er siste kjøredagen og vi har som mål å komme oss til Chicago, for bilen skal leveres ferdig vasket før kl 11 i morgen. Bjørn ringer og bestiller hotell i Manneheim road slik at vi skal bo siste natta på hotell i nærheten av utleie firmaet. Vi reiser tidelig og spiser frokost på veien, vi kastet all mat som var igjen på campingen før vi reiste. Vi spiste nok en gang på et meget koselig sted i byen Markel og kokka skravlet ivrig i vei da hun fikk storbesøk fra Norge. Det ble for det meste kun kjøring på Hgw 30 denne dagen, kun avbrutt av noen korte pauser. Vi stoppet for å handle kofferter på et Vall-Mart senter før vi kom til Chicago. Inn mot Chicago ble det kjøring på 10 felts motorvei og med fart på 70 miles/t så ble det i overkant heftig. I tilegg så fikk vi et skikkelig skybrudd på tur inn i byen. Vi skulle på nordsida av Chicago i nærheten av O’Hare og det tok ca 1,5 timer for å kjøre rundt byen. Vi fant direkte fram til hotellet etter perfekt kartlesing av Bjørn. Det viste seg etterpå at hotellet vårt kun lå 200 meter fra bilutleieren så snakk om timing. Etter at vi hadde pakket om bagasjen vår så spiste vi middag og vasket bilen til dessert.

Dag 21/22. Chicago / Hjemreise

Etter en frokost bestående av Belgiske vafler leverte vi bilen kl 930. Bilen ble behørig sjekket og alt var i skjønneste orden. Vi hadde bestilt ubegrenset kjørelengde og det var bra for spidometeret viste 3994 miles dvs. 639 mil. Vi hadde ikke fly før kl 2205 så vi hadde mye tid å slå i hjel. Vi fikk til alt overmål 4 dagspass til buss og tog av en fyr ved frokosten så vi benyttet oss av disse og reiste inn til sentrum hvor vi fikk tida til å gå med å rusle rundt på Navy Pir og i byen forøvrig. Da vi kom til flyplassen tidelig på kvelden viste det seg at det skulle bli problemer med hjemreisa. Alt løste seg til slutt med at vi måtte bytte flyselskap å fly med Lufthansa via Frankfurt og hjem. Vi måtte ta forskjellige fly fra Frankfurt til Oslo og all bagasje ble sendt med Bjørn og Rigmor som kom 45 min før oss til Oslo. De satt og ventet på oss med alle 9 koffertene fordelt på 3 bagasjetraller. Nesten rart at de ikke ble stoppet i tollen, men det gikk bra denne gangen også.

Vi har hatt nok en fantastisk tur i USA, sett veldig mye forskjellig fra storbyer til øde Prærie og Bøfler. Kjørt helikopter over Niagara Falls og vært på Mt.Rushmore i Black Hills, inntrykkene er mange og vi er alle enige om at USA er et fantastisk ferieland. Vi har truffet masse mennesker på turen og alle er like hjelpsomme og hyggelige. Vi har kjørt 639 mil gjennom 12 stater samt at vi har vært i 3 av statene 2 ganger på turen. Vi målte bensinforbruket på bilen til 2,8 liter/mila så det tilsier at vi har brukt ca 1790 liter bensin så det var bra att bensinprisen er lav i USA, ca 4,25 kr/l med en $ kurs på 6,30. Prisene på campingen har variert fra 17 – 86 $ pr natt, gjennomsnittet har ligget rundt 40$ natta.

Besøkte stater:

Illinois x2 – Wisconsin x2 – Minnesota x2– Sør-Dakota – Wyoming – Nord-Dakota – Michigan – Ontario(Canada) – New York – Pennsylvania – Ohio – Indiana.