Ferietur til England og Skottland 5 – 21 juli 2005
Dag 1. Gjøvik – Bergen
Vi startet fra Gjøvik kl 0200 og ankom Bergen kl 0800, ca 1 time før vi skulle gå om bord i MS Jupiter til Newcastle, trodde vi. Det viste seg at vi var 1 døgn for tidlig ute, det lønner seg å lese på papirene en mottar. Denne bommerten ble en ganske dyr affære da vi måtte ta in på Hotell i Bergen og samtidig betale for rommet vi hadde bestilt hos Mrs. Andre Brown i South Shelds, Newcastle.
Dag 2. Bergen – Newcastle
I dag stod MS Jupiter og ventet på oss i strålende sol. Det ble en fin tur nedover kysten til Haugesund og Stavanger. Været var flott og vi koste oss på dekk. Ut fra Stavanger endret været seg betraktelig og det ble en del vind og bølger, det gikk ikke så lang tid før Ragnhild var sjøsyk og sengeliggende. Det gikk heldigvis bra så lenge hun lå, så det ble en tidlig kveld på oss.
Dag 3. Ms Jupiter –
Våknet tidlig til sprutregn og ganske mye vind, fortsatt ca 4 timer til vi er i land i England. Begynner å grue meg litt til å kjøre på ”feil” side av veien. Ragnhild står opp etter hvert og er i ganske bra form men fortsatt kvalm så vi står over frokosten. Kjøper bare med oss noen bagetter som vi skal ta som lunch når vi er i land. Kommer oss omsider i land og gjennom passkontrollen og ut på landeveien på feil side. Det går ganske bra, men i den 3dje rundkjøringa er det ikke mange cm om å gjøre før det hadde blitt stopp i kjøringa. Hven ville hatt skylda??? Ikke så mye å lure på det. Fant ganske greit frem til Forest Gulest House etter å ha spurt et par politikonstabler om veien.
Dag 4.
I dag går turen nordover mot Skottland. Vi ender opp i en liten kystby som heter Berwick – upon Tweed. Har stoppet underveis i 2 småbyer, den første Blyth og så i Almwick, (bilde 14-15)den siste var en meget fin småby med bl.a. ett flott slott, men her fikk vi ikke rom så vi kjørte videre til Berwick. I Berwik bodde vi på Kings Arms Hotell.
I dag var det terroristangrep i London. Det ble sprengt 4 bomber, 3 i undergrunnbanen og 1 på en turbuss. 56 personer ble drept og mange er hardt skadet. Vi fikk vite dette av Siv som ringte oss.
Dag 5. Berwick – Edinbourgh
Kjørte på småveier gjennom bondeland, utrolig store åkere og mye sau å se. Smale svingete veier men å kjøre på feil side går utrolig bra, ble en liten omvei på turen opp til Edinburgh fordi vi kjørte i feil retning ett stykke. Vi rotet oss inn i sentrum av Edinburgh med bil da vi skulle finne et sted å bo, ikke det lureste vi har gjort men vi kom oss da ut igjen og til Montebello som er en liten forstad som ligger ved havet. Vi fant husrom på Graiglain house, kun 100 m fra stranda. Meget koselig vertskap.
Dag 6 Edinburgh
Mye turister i Edinbourgh så det ble ikke den helt store opplevelsen. Vi tok en tur med sightigbus rundt i byen. Besøkte også Edinbourgh Castel med gikk ikke inn der, stedet var overfylt av turister. Vi gikk i stedet på Pizza Hut å spiste, etterpå satt vi en stund i parken før vi tok bussen tilbake til Graigline House. Her fant vi oss en koselig italiensk restaurant hvor vi fikk en bedre middag. Innehaveren av Graigline House, John, var en ”biker”. Han hadde en Honda 1800 VTX som han stolt viste frem. Han ble veldig ivrig da jeg fortalte om våre planer om route 66 i 2007, og ville svært gjerne være med. Å kjøre ”the mother roade” var noe han hadde drømt om lenge, så han ville kontakte reisebyrået for å se om han fikk være med på touren i 07. Skal sende han e-mail når vi kommer hjem.
Dag 7 Edinbourg - Pitclochry
Etter en god frokost hos John startet vi turen videre nordover, hadde ingen spesielle mål for dagen så vi bare bestemte oss for å kjøre på småveier i retning nord, men først måtte vi komme oss opp til Perth. Vi startet med å ta motorveien rundt Edinbourg og det viste seg at det faktisk var ca 4,5 mil å kjøre rundt byen. Den var vist en del større en vi trodde. Vi kom oss trygt gjennom laberynten av veier og fortsatte motorveien opp til Perth. Her tok vi oss ei pause for å kikke på byen og for en liten lunch. Fra Perth fortsatte vi opp til en koselig liten landsby(by) som heter Pictlochry. Denne byen er kjent for sine blomster å ble kåret til Europas finester blomsterby i 2000. Dette er en utmerkelse de lever opp til, den lille byen var utrolig fin med alle sine blomster og velselte hager, har aldri sett en plen så kortklipt å fin som hos paret vi leide rom hos. Plenen så rett å slett kunstig ut. Var ute på kvelden å spiste på en koselig liten uterestaurant.
Dag 8 Pictlochry – Grantown-on-Spey
Fra Pictlochry tok vi bygdeveien (A939) innover i Cairngorm National Park. Dette ble en spennende tur. Veien var rett å slett smal, her var det ikke plass til å møte biler men det var heldigvis møteplasser med korte mellomrom. Veien gikk opp i det virkelige Skotske høyland. Vi tok en rast på et skisted som het Glenshee ski senter, det lå 933 m.o.h. En ganske så høyt fjell til å være i Skottland. Her fant vi et beltekjøretøy til salgs som vi tok bilde av, tenkte det kunne være noe av interesse for Tore. Kjørte til Braeniar hvor vi tok ei kort pause men i denne landsbyen var det absolutt ingen ting å se, så vi fortsatt videre på smale veier. Neste stopp ble på Balmoral Castel, kongefamilies slott i Skottland. Slottet lå utrolig fint til i idylliske omgivelser. Vi tok oss god tid her å spiste også lunch på slottets restaurant. Vi fikk gå omkring i haven til slottet men fikk ikke komme inn. Vi tok oss en røyk på krakken til dronningen å sneipet sigaretten i konglig gress. Slottet var utrolig fint med en stor hage og med en enormt stor plen. (er glad jeg ikke er gartner der).
Vi fortsatte videre på smale veier til vi kom til en liten by som het Grantown-on-Spey, her leide vi oss inn hos et koselig par, som hadde moren sin boende hos seg. Gamla var utrolig trivelig og hun pratet ivei. Hun hadde ei brevvenninne fra Trondheim som hadde vært i byen under krigen. De hadde holdt kontakt alle årene etter krigen men dessverre så døde brevvennina sist vinter. I dag har det vært den varmeste dagen i Skottlands historie med 40 0C et sted i landet, i.flg nyhetene. Vi var høylandet nesten hele dagen og vi hadde også 30 0C. Ved frokosten kom vi i snakk med et dansk par som også bodde der. De anbefalte på det sterkeste å kjøre ut til vestkysten av Nord-Skottland, det hadde vært en kjempefin tur i.flg. dem, så vi bestemte oss for å legge den videre turen ut dit.
Dag 9 Grantown-on-Spey – Fort Augusto
I dag skulle vi ta turen innom et whisky destiller, det var mange å velge i dette området men valget falt på Glenn Livet. Her fikk vi omvisning og smaksprøve, kunne velge fra 12 – 15 og 18 års lagring, jeg valgte den 18 årige whiskyen. Omvisningen var spennende og lærerik. Utrolig nok så er det kun 6 ansatte i hele destilieret. Glen Livet er det nest største destiliriet i Skottland og har bl.a Chivas Regal som sitt flaggskip. I Chivas Regal, blended whiskey, er Glen Livet en hoveddel av blandingen (Chivas er et søsterselskap og moren er franske Perno)
Turen ut til vestkysten ble en liten skuffelse, vist var naturen fin men ikke på så langt nær så spektakulært som danskene hadde sagt. Kysten hadde nok vært en opplevelse for danskene som ikke er vant til slikt landskap men for oss ble det litt kjedelig. Kjørte også på småveier på denne ruta, men her var det egentlig ikke noe valg. Kom over en snack-bar langt ute i ingenmannsland hvor vi stoppet for lunch (burger og ships). Kjørte videre inn i landet til Loc Ness, hvor vi fant et sted å bo i Fort Augusto. Et lite tettsted i sørenden av Loc Ness.
Dag 10 Fort Augusto
Bestemte oss for å ta en hviledag her. Landsbyen var liten, men med ei lita havn og med en kanal med sluser. Det mest spennende som vi opplevde her var når de loste 8 båter gjennom slusene. Ellers så ble det en fin å lat dag, Været var nydelig så vi satt en stund nede ved vannet, med vi så ikke noe til Nessie, sjøuhyret. Resturangene var gode og vi spiste godt, selv om vi fikk servert svinefilet med den sterkeste peppersausen jeg noen gang har spist, det lokale ølet var godt så det tok hånd om å slukke brannen etter maten.
Dag 11 Fort Augusto – Ayr (99 – 101)
I dag bestemte vi oss for å komme oss ned fra høylandet og nærmere England, målet ble at vi skulle sør for Glasow. Det ville være 3 timers kjøretur. Det ble en fantastisk tur med en aldeles nydelig natur, vi tok ett par stopp på veien, den første i Fort Williams og så ved ei veikro hvor det ble påfyll av kaffe. Været endret seg da vi nærmet oss Glasow og det ble regnbyger. Trafikken gjennom Glasow var stor og farten høy, så det var et lurt trekk av oss å skrive ned de forskjellige vei nr som vi skulle ta og større steder som vi regnet med at det ville bli skiltet mot. Med dette gikk det veldig greit å komme seg gjennom storbyen og ut på landet igjen. Vi var innom et par småbyer uten å finne noen overnattingssteder så vi fortsatte videre til Ayr. En ganske stor småby ute ved vestkysten. Her tok vi inn på Ayrshire Alloway Hotell, et lite men koselig hotell i sentrum av byen, med Pub og restaurant. Prisen var bra og maten var god.
Dag 12 Ayr – Appeltown in Westmorland
Ikke så mye spendende som har skjedd i dag. Har tatt oss inn i England igjen, med før vi kom dit tok vi en stopp i Dumfries, Rikard Burns fødeby. Dette ble siste stopp i Skotland. Like før vi kom til Gretna passerte vi noe som må være et atomkraftverk, det er i allefall slik atomkraftverk ser ut i Simpsom. Vi tok motorveien forbi Gretna som er grense byen, egentlig ikke noe grense heller for det er kun et skilt som ønsker deg velkommen til England. Fortsatte motorveien sørover forbi Carlisle ned til Penrith, prøvde å få rom her men alt var fult både hotellene og alle B&B, slik at vi fortsatte til neste by, Appeltown. Her tok vi inn på The Royal Oak Inn. Et meget spesielt og stilig hotell i noe som kan ligne på et gammelt fjøs, med stedet hadde både pub og resturant. Her er det pølse- & ølfestival i helga med levende musikk. Så det blir spennende å se hvordan det utvikler seg i kveld (og natt). Musikken var Irsk folkrock så det var bra underholdning, de holdt på utover natta men vi sovnet fra det, ikke ved bardisken men i senga vår.
Dag 13 Appeltown – Northallerton
Kjørt på små veier gjennom Yorkshire, utrolig fint natur med jorder og beiter delt av med steinmurer så langt en kan se. Kjørte på en del veier som det var kun plass til en bil, her måtte det rygges dersom man møtte på noen med det skjedde kun en gang. Stoppet i Bedale, en liten småby med koselige kafeer og butikker. Her var det en mobil smed som skodde hester. Han hadde smie bak i en varebil, originalt!! Reiste videre på litt bedre veier til Northallerton, her tom vi inn på the Black Bull, den lokale puben. Her var det rom i etasjen over puben. John Imeland ringte i dag, har ikke hørt fra han på ca 25 år. Han var på Kolbu å hadde håpet at vi kunne treffes. Han reiser dessverre tilbake til Danmark før vi kommer hjem, men han skulle ringe.
Dag 14 Northallerton – Withby
I dag hadde vi Withby som mål, men først skulle vi innom Goatland, litt pussig for ved innkjøringa til landsbyen stod det ei geit å ønsket oss velkommen. Goatland er bedre kjent som Aidensfield i tv-serien ”Heartbeat”. Der var vi innom puben og verkstedet til Scribbs og de andre kjente stedene fra serien. Verkstedet var det som var mest interessant, her var bilen til pub verten, en Austin A35 1957 mod, resten av stedet var som i serien, bortsett fra at det var suvenirerutsalg i fremre delen av verkstedet. Det var også et treff for gamle motorsykler i landsbyen denne dagen. Utrolig mange fine og restaurerte sykler å se. Damplokomotivet var også på stasjonen da vi reiste, så vi fikk med oss det også.
Dag 15 Withby
Vi begynner vist å bli glade i publivet, dette er 3dje stedet på rad som vi overnatter på pub. Denne heter The Dolpfine. I dag er det hviledag før vi kjører oppover mot Newcastel igjen. Ragnhild tok hviledagen seriøst og gadd ikke å stå opp tidlig, så jeg gikk en tur på 2 timer alene før jeg vekte Ragnhild igjen med nybakte boller og te. Gikk opp på høyden over byen, fantastisk utsikt, tok også en tur rundt i byen og havna. Dagen begynte med strålende sol fra skyfri himmel men det skyet over utover dagen og det kom litt regn etter hvert men det varte ikke så lenge. Det ble en tur opp på høyden igjen utpå dagen da Ragnhild hadde fått gnidd søvnen ut av øya. Telte trappetrinnene denne gangen og kom til 198 trinn. Blir nok støl etter 2 turer opp og ned der i dag.
Dag 16 Withby –
Kjørte kystveien nordover, dagen startet med tunge skyer og det kom litt regn utover dagen, Vi tok motorveien fra Middelsbouroug og opp til Newcastel, så det ble ikke lange kjøreturen i dag. I Whithley Bay tok vi inn på hotell 10 m fra stranda. Hele området her er et typisk partysted, det var nattklubber, barer og restauranter hele veien. Whithley Bay er en liten by som ligger litt nord for ferjeleiet, er kanskje en 15 min kjøretur unna.
Dag 17
I dag våknet vi til strålende sol og fint vær. Ragnhild begynner å grue seg litt til båtturen, men været ser bra ut, lite vind. Vi får håpe det går bra denne gangen. Vi var tidelig ute så vi stod ved innseilinga ute ved slottsruinene ved Tynemouth og så MS Jupiter seile inn. Om båtturen er det bare en ting å si. ETTER FULL STORM I NORDSJØEN!!
Aldri mer båttur!!!
Tilbake i Gjøvik har vi har brukt 196,7 liter bensin og tilbakelagt 2778,6 km og har total kjøretid på 56t og 25min på turen.